Pasquallys Journey av Sissy Moss

Hei mitt navn er Pasqually. Jeg er en 10 år gammel £ 5 Chihuahua som bor sammen med moren min i vår leilighet med 1 soverom. Hun liker å fortelle folk at hun har meg bortskjemt, men jeg bare la henne tror hun gjør. Jeg vet det gjør henne glad for å tenke slik. Slik at den ikke bry meg, faktisk tror jeg det er ganske morsomt. Det er ganger jeg vet at hun ikke føler seg veldig bra & som virkelig plager meg. Så jeg prøver å holde seg så nær henne som kan. Hun vet ikke dette, men når hun er i dusjen jeg vil gå sitte foran dusjen & vente til hun blir vannet av og så kjører jeg så hun vil ikke se meg. Hehehehe. Men mens jeg sitter der foran det jeg vil holde hodet mitt i & sjekk på henne for å sørge for at hun er OK, men hun vet ikke det. Så vennligst ikke noen si henne. Mamma kjøpte meg den kuleste blankie noen Chihuahua noen gang ønsket. Det er et fløyels &Co. varmeste ting du måtte ønske å dekke med. Alle vet at chihuahuaer er alltid kaldt, så det er så hyggelig å være i stand til å få på sofaen & dekke opp med det. Selv om mamma er ikke en fan av fotball, men for en hannhund født & oppvokst her i Texas for å ha en Dallas Cowboy Blankie passer bare til en tee. Antar det en fyr ting her i Texas uansett. Den eneste gangen vi har et problem er når hun får min onkel Bubba over til prøve & klippe tåneglene. Beklager, men det er en ting jeg ikke liker. Hun kan ikke holde meg til å gjøre dem selv fordi vi slåss over det. Så hun vil gjøre det fryktede samtale til Uncle Bubba & Jeg kjører skjule. Hun vil bruke noe hun kan for å overtale meg ut av skjul, men det fungerer ikke så bra. Den siste gangen hun lurte meg ved å sende ham en tekstmelding, så jeg ville ikke høre dem snakke. Det var ikke rettferdig vet ikke hvem som oppfunnet tekstmeldinger, men hvis jeg gjorde det jeg ville bite anklene bra. Noen ganger mor vil være barnevakt for min fetter to små jenter. De bærer henne ut noen ganger, men for meg er de en gang kafé. De alltid faller mat, smuler you name it. Jeg bare følger dem rundt rydde opp gulvet. Mamma er alltid å fortelle dem om ikke å være fôring meg, men de er ikke mater meg de er bare å forlate stier for meg å følge dem. En gang jeg hadde virkelig messed up årsaken en av jentene droppet henne tyggis & Jeg løp opp & tok tak i den tro at det var godteri. Unødvendig å si at jeg fikk tyggis over hele meg å prøve å få det ut av tennene mine, gutten var mamma sint på meg. Hun skrubbet & skrubbet å få det ut & Jeg visste at jeg hadde bedre ikke lage en lyd fordi hun var så sint på meg.